Sam Snead – “Slammin’ Sammy”

July 10, 2017 7:51 am0 commentsViews: 192

Sam Snead, eller Samuel Jackson Snead som han egentlig het, var en av de største spillerne i amerikansk og internasjonal golf. I tillegg til den høye kvaliteten på spillet huskes han også fordi han greide å opprettholde et høyt nivå gjennom lang tid, så mye som nesten førti år. Han har den dag i dag rekorden på 82 seire i PGA-turneringer som hverken Arnold Palmer, Jack Nicklaus, Tiger Woods, Phil Mickelson eller noen andre har greid å utfordre. Til sammen vant han 165 turneringer som proff, og er med det definitivt en av de største i golfhistorien. I tillegg var han også en meget habil tennisspiller.

Snead vant også sju major turneringer, men var uheldig og greide aldri å vinne US Open – han ble nummer to hele fire ganger. “Slammin’ Sammy”, som han gjerne ble kalt, var spesielt kjent for sitt rene, “perfekte” golfslag, som mange forsøkte å imitere. Han var også kjent som en folkelig og godslig spiler, som ofte stilte med stråhatt. “Hold deg unna whisky, og gi aldri opp en putt”, var et av hans morsomme utsagn.

Sam Snead var født helt tilbake i 1912, i Sørstatene i USA. Allerede som sjuåring begynte han som caddy, og ble etter hvert ansatt på golfbanen i tenårene. Som 22-åring ble han proff, og i 1936 begynte han å spille i PGA. Han lyktes ganske umiddelbart, og vant en liten turnering i West Virginia med mange sterke motstandere. Snead ble etter hvert kjent for å vunnet West Virginia Open utrolige 17 ganger. Dette var ikke den eneste konkurransen han hevdet seg i gang på gang, selv på PGA-Touren utmerket han seg med å vinne Greater Greensboro Open hele åtte ganger. Siste gangen var han for øvrig nesten 53 år gammel, og han ble med det den eldste som noen gang har vunnet en turnering i PGA-Touren.

Under andre verdenskrig kom et avbrekk fra golfen. Fra 1942 til 1944 tjenestegjorde Snead nemlig i marinen, men etter to år ble han dimittert på grunn av en ryggskade.

Den store bøygen for Sam Snead var alltid US Open. Året 1939 var kanskje det aller verste i så måte. Han trengte bare par på turneringens siste hull for å vinne, men endte opp med en trippel bogey! Åtte år senere skuffet han igjen når det gjaldt som mest – under omspill misset han på en kort putt, og ga bort seieren til Lewis Worsham.

Det aller største året for Snead var 1950. Da vant han hele 11 turneringer, og hadde et snitt per runde ned mot utrolige 69 slag for sesongen som helhet. Denne rekorden ble først slått 50 år senere av Tiger Woods. Han vant for øvrig også Vardon-trofeet for laveste snitt gjennom sesongen, også ved tre andre anledninger.

Flere historier viser hvilken stor idrettsmann Snead var. Han var alltid opptatt av å følge golfens regler om å være en gentleman. Ved en anledning oppdaget han for eksempel at han hadde for mange køller i bagen, og valgte derfor å bevisst tape en match mot Mason Rudolph.

Comments are closed