Golfbaner har, som sporten selv, utviklet seg betraktelig om ofte umerkelig over den svært lange tiden golf har blitt spilt. Det er ikke slik at golfbaner alltid har hatt 18 hull, for eksempel. I utgangspunktet ble antall hull tilpasset banen og dens topografi, heller enn omvendt slik det helst er i dag når en ny golfbane skal anlegges. Ta for eksempel den opprinnelige banen, slik mange ser det, nemlig St. Andrews i Skottland. Den hadde 11 hull som var anlagt i tråd med det som ble oppfattet som naturlig i forhold til terrenget.
I tillegg var det slik at man gjerne snudde og spilte de samme hullene baklengs. Også i dag snakker man jo gjerne om “back nine”, men ikke lenger med noen tilknytning til en realitet der man faktisk går tilbake igjen gjennom nøyaktig det samme terrenget. På St. Andrews i gamle dager var det imidlertid nettopp slik, man gikk 11 hull ut og de samme 11 hullene tilbake, det vil si 22 hull til sammen. Det var med andre ord faktisk bare 11 hull, 11 greens, og så videre.
I tillegg var det sånn at man bygde en sandhaug, kalt en tee, der hullet hadde vært! Hullet var altså ikke noe som lå fast, men ble gjerne fylt igjen og tatt i bruk til andre formål allerede samme dag. Man slo seg med andre ord gjennom absolutt hele banen, ved at utslag fant sted på nøyaktig samme sted som man hadde slått ballen i forrige hull. Etter hvert gikk man over til å plassere sandhaugen en køllelengde unna forrige hull.
Årsaken til at golf i dag har en norm på 18 hull, er konkrete vurderinger av banen på St. Andrews på 1700-tallet. Man kom frem til at noen av de eksisterende hullene var for korte, og la derfor om til 9 hull. Når man gikk både frem og tilbake, som altså var vanlig den gangen, ble det 18 hull til sammen.
Tradisjonelt lå alltid golfbaner ved kysten, hvilket selvfølgelig ga gode vannhasarder. På 1800-tallet begynte imidlertid sporten å bli populær også blant middelklassen, og begynte å bre seg ut også i innlandet i England og Skottland. Etter hvert hadde det blitt rundt 200 golfbaner i Storbritannia i 1900. Da hadde sporten for lengst også spredt seg til imperiet, med golfklubben i Calcutta som den eldste utenfor metropolen. Imperialister og innvandrere tok med seg sporten også til Sør-Afrika, Australia, Canada, og om senn også til USA. Der kom det golfbane først i 1888, men da golfen gjorde sin inntreden ble det umiddelbart en eksplosiv vekst. De store landområdene tilgjengelige for slike formål i USA, samt den tallrike klassen av pengesterke amerikanere, gjorde at USA snart ble verdensdominerende i antall baner og spillere.
I Skandinavia var det Danmark som var foregangslandet innenfor golf. Den første golfklubben kom i København, etterfulgt av Gøteborg. Til Norge kom egentlig ikke sporten før Oslo Golfklubb ble startet i 1924.
Etter hvert har man blitt vant til at golfbaner i noen grad ser like ut hvor enn man drar i verden. Heldigvis finnes det likevel vegetasjon, fjell og vann som gir en viss variasjon.